NORSK BIBELEN 1906

 

The Book of Job

 

Chapter 16

 

 

1.

 

Da tok Job til orde og sa:

    
 
 

2.

 

Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.

    
 
 

3.

 

Blir det aldri ende på de vindige ord? Eller hvad egger dig til å svare?

    
 
 

4.

 

Også jeg kunde tale som I; om I var i mitt sted, kunde jeg sette ord sammen mot eder, og jeg kunde ryste på hodet over eder;

    
 
 

5.

 

jeg kunde styrke eder med min munn*, og mine lebers medynk kunde stille eders smerte. / <* d.e. med tomme ord.>

    
 
 

6.

 

Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?

    
 
 

7.

 

Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.

    
 
 

8.

 

Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.

    
 
 

9.

 

Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.

    
 
 

10.

 

De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig. / <* mine fiender, JBS 16, 11.>

    
 
 

11.

 

Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.

    
 
 

12.

 

Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.

    
 
 

13.

 

Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.

    
 
 

14.

 

Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.

    
 
 

15.

 

Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*; / <* d.e. opgitt min makt og høihet.>

    
 
 

16.

 

mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.

    
 
 

17.

 

Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.

    
 
 

18.

 

Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser! / <* JES 26, 21. 1MO 4, 10.>

    
 
 

19.

 

Selv nu har jeg mitt vidne i himmelen og i det høie en som kan stadfeste mine ord.

    
 
 

20.

 

Stadig spotter mine venner mig; mot Gud skuer gråtende mitt øie,

    
 
 

21.

 

at han må la mannen få rett i hans strid med Gud og menneskebarnet rett mot hans næste;

    
 
 

22.

 

for få år vil det gå før jeg vandrer den vei som jeg ikke vender tilbake.

    
 
 

Job 17

 

 

 

 

 
 
HTMLBible Software - by johnhurt.com